Hvilke ryggpasienter kan opereres?

Hvilke grupper kan ha nytte av spinalkirurgi, og hvilke har det ikke? Dette er hovedspørsmålene i doktorgradsavhandlingen til Mattis Aleksander Madsbu.

Madsbu forsvarte nylig sin Phd-grad med en avhandling om ryggkirurgi.

En av de vanligste årsakene til spinalkirurgi er for skiveprolaps i korsryggen. Dette er en degenerativ rygglidelse som oftest rammer personer mellom 40 og 50 år. Mange pasienter har et forløp som ikke trenger behandling. Hos pasienter som ikke opplever bedring av symptomene sine, kan imidlertid kirurgi være indisert. Kirurgi for skiveprolaps gjennomføres med mikrokirurgisk teknikk. Madsbus doktogradsavhandling handler om behandlingsresultater etter kirurgisk behandling av skiveprolaps i korsryggen.

Materialet i avhandlingen er prospektivt innsamlet fra Det norske kvalitetsregisteret for ryggkirurgi (NORSpine).

Det har vært gjennomført mange store randomiserte studier som sammenligner kirurgi og konservativ ikke-kirurgisk behandling.

– I denne avhandlingen har vi kun fokusert på pasienter som mottar kirurgisk behandling. Mer spesifikt har vi utforsket behandlingsresultater mellom ulike aldersgrupper og private og offentlige behandlingsinstitusjoner. Eldre pasienter har ofte mye komorbiditet og et mer usikkert postoperativt forløp. Dette vanskeliggjør avgjørelsen om å anbefale kirurgi eller ikke. Vi lurte på om dette påvirker behandlingsresultater etter kirurgi. Derfor valgte vi å undersøke den eldre populasjonen som ble operert for lumbalt skiveprolaps, skriver Madsbu i sin avhandling som oppsummerer fem ulike delstudier:

  • Den første studien viste at pasienter som er 65 år eller eldre rapportere tilsvarende resultater som yngre pasienter ett år etter kirurgi.
  • Den andre studien undersøkte om det var noen forskjell i behandlingsresultater mellom pasienter som opereres privat eller offentlig. Det var tilsvarende behandlingsresultater i de to gruppene.
  • Den tredje studien viste at overvektige pasienter opplevede tilsvarende resultater som ikke-overvektige pasienter, ett år etter kirurgi.
  • Den fjerde studien undersøkte effekten av røyking på resultater etter kirurgi. Ikke-røykere rapporterte betydelig større bedring ett år etter kirurgi sammenlignet med røykere.
  • I den femte studien rapporterte yngre pasienter tilsvarende resultater 1 år etter kirurgi, sammenlignet med en voksen pasientgruppe.

– Oppsummert viser våre studier at det generelt er sammenlignbare resultater etter kirurgi for skiveprolaps blant ulike pasientgrupper. Vi håper at disse resultatene vil hjelpe klinikere i sin hverdag i beslutningstaking samt hva man kan forvente av resultater etter kirurgi, skriver Madsbu.